Utallige strategier og meldinger peker på nordområdene og Nord-Norge som det mest potente området for økt verdiskaping og ny industri – Helgelandsidyllen er en bonus tilflyttere kan få på kjøpet.
Småbyene har gjennom flere generasjoner falt litt mellom to stoler, sa distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland da hun lanserte Regjeringens Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre i juni 2021. I strategien uttaler Regjeringen at «det bør rettes mer oppmerksomhet mot utvikling, vekstkraft og attraktivitet i de nordnorske småbyene og større tettstedene. Disse småby- og tettstedsregionene vil være viktige vekstsentre i nord, særlig fordi de har større bredde av næringslivsrettet kompetanse.»
Utallige strategier og meldinger peker på nordområdene og Nord-Norge som det mest potente området for økt verdiskaping og ny industri. Nå er det på tide å utløse dette potensialet. Med en god miks av internasjonale, lokale og statlige bedrifter er yrkesmulighetene på Helgeland både varierte og spennende. Dette er en kvalitet vi må kommunisere, og som vi kan bygge videre på ved å videreutvikle de verdikjedene vi har og skape nye. Freyr er i ferd med å gi batteriverdikjeden et solid fotfeste på Helgeland, og både innen hydrogen, karbonfangst og i blå-grønn sektor skjer det store investeringer og spennende bedriftsetableringer. Når det investeres i nye virksomheter bidrar det til positive ringvirkninger for alle som bor her.
Infrastruktur og kompetanse
Vi må styrke nye og etablerte bedrifters forutsetninger for å lykkes hvis Helgeland skal opprettholde et godt velferdstilbud for sine innbyggere. De viktigste fremmerne for vekst i næringslivet er god infrastruktur og tilgang på kompetanse. God infrastruktur er med på å fjerne avstandsulempen, og legge til rette for digitalisering, forskning og kommersialisering. God tilgang på kompetanse øker innovasjonsevnen i bedriftene, og bidrar også til utvikling av nye arbeidsplasser. Kompetansen på bygges både internt og i eksterne miljøer. Som innovasjonsselskap bidrar vi i Kunnskapsparken Helgeland, sammen med inkubatorer, næringshager og kommunale utviklingsressurser til å utløse vekst i regionen. ACT Cluster, OGH og Heile Helgeland er eksempler på store samarbeidsprosjekter der næringsliv, investorer, gründere, akademia og det offentlige tar et felles ansvar for å styrke bærekraft og attraktivitet.
Større byer og sentrale strøk er en selvforsterkende spiral, der mennesker, investeringer og bedrifter tiltrekkes fordi man allerede har en robust og attraktiv region for økonomisk aktivitet. Dette skriver Distriktsutvalget i NOU 2020:12. Dette er en treffende beskrivelse, som både viser vår største utfordring, og vår beste mulighet. Tilrettelegging for vekst er selvforsterkende. Det er et betydelig potensial for vekst og mer verdiskaping i nord, og smarte investeringer fra offentlige og private vil skape en selvforsterkende spiral. Men hva trengs på Helgeland?
Regionale vekstsentre
Regioner med velutviklede innovasjonsøkosystem har bedre forutsetninger for å skape vekst og bærekraftig næringsutvikling. Å prioritere investering i infrastruktur, utdanning og forskningskapasitet på Helgeland er et viktig tiltak for å sikre framtidig verdiskaping og velferd i Norge. For å lykkes med å fylle rollen som regionalt kraftsenter må det investeres i kompetanseutvikling, stedsutvikling og næringsutvikling. De regionale vekstsentrene på Helgeland må øke tiltrekningskraften ytterligere. Vi skal tiltrekke oss både bedrifter, investeringer og folk. Flyttestrømmen går fortsatt feil vei, og i media publiseres undersøkelser som viser at få vil flytte nordover. Er det hele sannheten?
Gjennom den regionale traineeordningen Kandidat Helgeland tilsetter bedriftene på Helgeland 10-20 nyutdannede traineer hvert eneste år. De kommer hit med master- eller bachelorgrad, og den nye kompetansen gir innovasjonskraft og øker omstillingsevnen i næringslivet. Som trainee får de unge stor påvirkningskraft og ansvarsfulle arbeidsoppgaver. Det gjør arbeidsplassen mer spennende og karriereutviklingen går også raskere. Det er en måte å selge inn Helgeland på, som virker og gir langsiktig effekt. Vi hadde over 200 søkere til årets traineestillinger. Det er hundrevis av unge med høy utdannelse der ute som vil jobbe på Helgeland, hvis vi tar imot dem og gir dem muligheten.
Omstillingstakten i næringslivet er høy, ikke bare på Helgeland, men overalt i verden. Det blir stadig vanskeligere å få tak i arbeidskraft med den kompetansen som kreves, og mange bedrifter er tettere på de store universitetene enn næringslivet på Helgeland. Dermed kan de bygge relasjoner og kapre studentene tidligere i utdanningsløpet. De fleste studentene får jobb og blir værende i den byen de studerte, og vi må gjøre tiltak for å lokke dem hit. Traineeordningene har lyktes godt med å tiltrekke unge som fort tar rollen som endringsagenter i bedriftene, og styrker rekrutteringsevnen til både offentlige og private virksomheter.
Å få folk til å flytte etter at de har etablert seg er en større utfordring. I Norge er det mange trivelige lokalsamfunn som konkurrerer med hverandre, og det er svært liten mobilitet i befolkningen. Det betyr at folk heller går langtidsledige, der de bor, enn å flytte til en jobb på en annen kant av landet. Det er et problem, for Norge må skape tusenvis av arbeidsplasser for å sikre framtidig velferd, og ressursene vi skal høste av ligger spredt utover landet. Her på Helgeland er vi rik på ressurser i form av fornybar energi, mineraler og sjømat. Vi har høy kompetanse på utvinning og foredling av ressursene, og stort potensial for mer verdiskaping. Hvis vi tar i bruk ressursene og kompetansen her, kan vi bidra til å løse klimautfordringen raskere globalt, samtidig som vi øker verdiskapingen i Norge. For å lykkes må det være attraktivt å investere fremtiden sin i nord. Hvordan kan vi bli mer attraktive og skape bomiljø som appellerer til nye innbyggere?
Den digitale dugnaden – bli med!
Sterke byer og tettsteder gjør det attraktivt å bo, leve og jobbe i hele landet. Dette vet vi, som jobber og bor her. Vi kjenner kvalitetene på kroppen, og det gode liv tilpasses hver enkelt og kan ta uendelig mange former i distriktet. Stadig flere boltrer seg i natur og friluftsliv, tar eskimoruller med kajakken, går på toppturer som ettermiddagstrim, og når helgen kommer forsvinner Helgelendingene ut til hytter og naust for å snekre platt, kjøre båt, nyte stillheten og et landskap med mye urørt natur. Dette begynner folk i mer urbane strøk å oppdage. Flere har brukt feriene til å utforske større deler av Norge under pandemien, og perler i nord blir flittig postet på Instagram. Men er det til vår fordel å framstå som en naturskjønn og folketom idyll når vi skal tiltrekke oss ny arbeidskraft? Menneskene og de interessante arbeidsplassene er vel så viktige. Tilflytteren Yasna Mimbela fra Sveits sier til Rana Blad at det å bruke ettermiddagen til å gå tur på fjellet var et ukjent fenomen før hun kom til Helgeland. Vi prøver å selge oss inn med aktiviteter vi verdsetter høyt, men som ikke møter reelle behov eller ønsker i målgruppen. Det betyr at vi må bli flinkere til å få fram andre kvaliteter som gjør det attraktivt å velge seg til Helgeland. Vurderingen av et framtidig arbeidssted starter ofte digitalt. Det betyr at nettsider, aviser og sosiale medier er våre utstillingsvindu mot verden. I disse kanalene må vi få fram at innimellom Helgelandsidyllen har vi et rikt kulturliv og spennende jobbmuligheter i virksomheter som går foran for å bidra til økt bærekraft globalt. Det er en dugnad vi alle kan bidra i – samspill skaper vekst!
Denne kronikken sto første gang på trykk i Rana Blad den 30.07.2021
